Bjørnson var engasjert i mange saker, men det var spesielt en ting han brant ekstra for. Han var fascinert av bønder og bondeliv, og han ønsket å knytte dem til de gamle sagaheltene.

Tydelige eksempler på alt dette finner vi i Bjørnsons første bondefortelling "Synnøve Solbakken" (1857). Den satte skille i norsk litteraturhistorie og ble mottatt med ovasjoner i hele Norden. I løpet av to år ble den oversatt til svensk, engelsk, tysk og nederlandsk.

Bjørnstjerne Bjørnson var bare 24 år gammel da han skrev fortellingen om Synnøve Solbakken og Thorbjørn Granlien. Historien om to unge mennesker som finner hverandre trass store vanskeligheter.