Jonas er et stormangrep på norsk skolevesen. Jonas har lesevansker og plasseres på hjelpeskolen "Iddioten". Han blir et offer for systemet. Til slutt rømmer han fra alt.
Bjørneboe bruker hovedpersonen til å rette kraftig kritikk mot datidens skolesystem, og fremhever og opphøyer steinerskolepedagogikken som den rette vei å gå.
Boken kan nok sees på som ren propaganda for Steiner-skolen, men ser man bort i fra det, er den fantastisk.
Uten en tråd var et venstrehåndsarbeid av Jens Bjørneboe. Skrevet som et eksperiment. Under pseudonym. Boken skapte et voldsomt oppstyr på grunn av sitt svært så pornografiske innhold. 29. juni 1967 ble Jens Bjørneboes bok "Uten en tråd" dømt som utuktig skrift i Oslo byrett. Dommen, og den foregående rettsaken og de omfattende diskusjonene av den, reduserte ikke etterspørselen etter boken. Boken ble viden kjent etter dette.
Uten en tråd er hittil den siste bok som har blitt forbudt i Norge.
Uten en tråd ble oversatt til en rekke andre språk.
I Danmark fikk boka en oppfølger, "Uten en tråd 2".
Denne annonsen dukket opp i norske aviser 8. oktober 1966. Den som hadde skrevet den var en "Kjent norsk forfatter". Dagbladet avslørte senere at det var Jens Bjørneboe som sto bak produktet.
Bestialitetens historie regnes av mange som hovedverket til Jens Bjørneboe. Gjennom tre frittstående, men tematisk beslektede romaner Frihetens øyeblikk , Kruttårnet og Stillheten gir Bjørneboe nærgående studier av menneskets ulvenatur.
Det tok Bjørneboe 25 år å fullføre disse bøkene. Han led seg gjennom hver setning. Da depresjonene plaget ham som verst, tapte han troen på det gode i mennesket. Han drev med idéene om frihet, likhet og brorskap fra den franske revolusjonen.
Hør på Jens Bjørneboe intervju om anarkisme og frihet
Bjørneboe var opptatt av scenens muligheter. Han ønsket ikke å følge opp Ibsentradisjonen . Han var mer opptatt av Brecht.
Han ble opprørt over fengselsvesenet, skapte mye debatt om emnet, og skrev boken Den onde hyrde (1960). I 1965 kom skuespillet "Til lykke med dagen", basert på handlingen i romanen Den onde hyrde.
Flere skuespill "Fugleelskerne" (1966)og "Semmelweis" (1968). Det siste er et anti-autoritært skuespill.
Skuespillet "Amputasjon" (1970) , som handler om hvordan mennesker blir utsatt for det som kan kalles 'tvangsnormalisering'.
Foredraget «Litteratur og virkelighet» fra 1971 er ett av Bjørneboes bidrag til den samtidige litterære debatt.
«Summen av min personlige estetikk blir da, at en bok for å være «godt skrevet», må være så mettet av virkelighet - uansett hva slags virkelighet - at leseren glemmer å spørre seg selv om hvorvidt boken er «godt skrevet» , men helt oppholder seg ved den virkelighet som boken formidler. Altså en virkelighet som er av en slik intensitet og betydning at man glemmer forfatteren, og at man glemmer sine medbrakte «kriterier». Oppnår man dette, da har man oppnådd å skrive det jeg vil kalle «moderne» litteratur.» (Bjørneboe: «Litteratur og virkelighet», trykt i Politi og anarki 1975)
Ti dager før han 9. mai 1976 tok sitt eget liv på øya Veierland utenfor Tønsberg, reiste Jens Bjørneboe inn til Oslo for å spille inn Våpenløs. Alkoholisme, angst og depresjon hadde satt sitt tydelige preg på den 55 år gamle forfatteren.
Bjørneboes dikt får musikalsk følge av de svenske jazzmusikerne Arne Domnerus og Bengt Hallberg.
Når dagen er kommet, og timen er kommet
Og du skal bli stilt opp mot muren og blø
Og de som holdt av deg
For lengst er gått fra deg
Da skal du få se: Det er ensomt å dø. - Jens Bjørneboe, utdrag fra diktet Dødssangen
